Soningsforholdene til kvinnelige innsatte i norske fengsler er helseskadelige, viser ny forskning.
Skrevet av: Simon Gramvik, forskningsjournalist i Kilden kjønnsforskning.no
I verste fall blir de låst inne på en celle.
Fengselsbetjenten holder et øye med den kvinnelige innsatte gjennom ei luke i døren, som åpner seg tre-fire ganger i timer.
Etter 22 timer i cellen, blir den innsatte tatt med ut i fengselsgården av en betjent: I isolasjonstiden har hun rett på en to timers luftepause med «meningsfull kontakt», men har liten eller begrenset mulighet til å snakke med de andre kvinnene i fengselet.
I en ny besøksrapport fra Sivilombudet fortelles det om en kvinne som tilbragte 286 ½ døgn i isolasjon i løpet av en seksten måneders periode fra 1. januar 2022 og 31. mars 2023.
– Mange av de innsatte har omfattende psykiske problemer og utfordringer allerede når de kommer inn, sier rettsosiolog Ingrid Rindal Lundeberg.
I artikkelen «Kjønn, soningsforhold og helseutfordringer i fengsel», skrevet med professor i rettsosiologi Peter Scharff Smith, skriver Lundeberg om soningsforholdene til kvinner i høysikkerhetsfengsler.
Dette er et stort og komplekst spørsmål i forskningen: Hva er med inn i fengselet, og hvilke av de helsemessige utfordringene oppstår under soning?
I sin artikkel gir de flere eksempler på at soningsforholdene til kvinnelige innsatte i norske fengsler ikke er helsefremmende, og at mange av de innsatte får det verre.
Dagens system er derfor i strid med det såkalte normalitetsprinsippet, mener hun.
– Prinsippet pålegger staten et ansvar for å sikre at soningsforholdene skal være så lik som mulig tilværelsen utenfor.
Innsatte skal sikres samme rett og adgang til helsehjelp.
– Staten skal i det minste sørge for at soningsforholdene ikke i seg selv skader de innsatte og utsetter dem for en unødvendig helserisiko. Vi ser at dette er noe norske myndigheter har store utfordringer med.
Dunker hodet i veggen
En av de innsatte de skriver om i artikkelen har omfattende rusproblemer.
I et spørreskjema forteller kvinnen at hun kom inn i fengselet med abstinenser og ønsket å dø, hvorpå hun ble låst inn på en sikkerhetscelle i fem døgn. Sengetøyet ble fjernet «for at jeg ikke skulle henge meg der inne. Fikk ingen menneskelig kontakt annet enn når de serverte mat gjennom luka på celledøra».
– Slike hendelser ble nevnt av alle som jobber der som ekstremt utfordrende og illustrerer hvilke utfordringer man står overfor, sier Lundeberg.
