En kartlegging fylkeskommunene har bidratt til viser at kostnadene for å dekke etterslepet på fylkesveiene har doblet seg over en tiårsperiode. – Regjeringen må bidra slik at vi får trygge og mer fremkommelige fylkesveier, sier Siv Henriette Jacobsen, leder av fylkesordførerkollegiet.
– Vi er bekymret for manglende trygghet og fremkommelighet på fylkesveiene, sier Siv Henriette Jacobsen.
I et brev underskrevet av øverste politiske ledelse i alle fylkeskommuner ber kollegiet regjeringen prioritere fylkesveinettet i statsbudsjettet for 2024.
Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet kartlagt vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i samarbeid med fylkeskommunene. Kartleggingen viser at vedlikeholdsetterslepet per 2022 har en prislapp på 86 – 93 milliarder kroner. Den endelige rapporten overleveres 1. oktober.
– I tillegg har Møre og Romsdal og Rogaland fylkeskommuner har bidratt med egne beregninger, som er basert på vurdering av den faktiske tilstanden på veiene. I deres egne rapporter beregnes etterslepet til langt høyere enn det Statens vegvesen kommer frem til, sier Jacobsen.
9 av 10 ulykker skjer på fylkesvei
Manglende vedlikehold på fylkesveiene er medvirkende årsak til at risikoen for å bli drept eller hardt skadet er nesten 90 prosent høyere enn på riksvei.
– Vi er skremt over den negative utviklingen, og alle ulykkene i sommer. Fylkeskommunene jobber målrettet med trafikksikkerhet, men vedlikehold er også avgjørende for trafikksikre kjøreforhold, sier Jacobsen.
Nedprioritering over tid
Etter at fylkeskommunene fikk et vesentlig økt veiansvar i 2010, har de brukt noe mer midler på fylkesveiene enn de har fått tilført av staten. Samtidig har staten prioritert riksvei over fylkesvei. For hver krone som går til fylkesvei går 1,6 kroner til riksvei. Denne differansen fører til en økende forskjell i etterslep på riks- og fylkesveinettet.
– Denne nedprioriteringen over tid har bidratt til at det har bygget seg opp et etterslep på vedlikehold på fylkesveiene, sier Jacobsen.