Home Politikk Demokrati Vi mister unge stemmer hvis de voksne ikke vokser opp

Vi mister unge stemmer hvis de voksne ikke vokser opp

0
36
Hva tenker barn når de leser meldinger skrevet om og til norske politikere? At dette var veldig barnslig – og det frister lite å bli politiker selv.

Det er ikke nok å sitte stille og se på. Alle må bidra i dugnaden for et bedre debattklima på nett.

«Fyll lommene m stein, og ta deg en svømmetur di dumme megge».

«Slutt med pisspratet ditt. Du er en skam for hele landet. Gjør oss en tjeneste og lukk kjeften og forlat landet».

«Spreng deg selv i luften».

Hvem skriver slike ting?

Da Medietilsynet viste 10–12-åringer eksempler på meldinger som kommer til norske politikere, gjettet barna at det var andre barn som sto bak. De reagerte med overraskelse, sjokk og skuffelse da de fikk vite at det var voksne som skrev slike ting til hverandre.  Å bli politikere selv hadde ingen av dem spesielt lyst til.

Demokratidugnaden

Hets på nett får konsekvenser

43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten av dem har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette, og 15 prosent har sluttet, ifølge en undersøkelse KS gjennomførte i 2019.

Hat og trusler mot folkevalgte (2019)

I sommer beskrev Tarjei Jensen Bech, overlevende fra Utøya og fylkesordfører for Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark, hvordan det oppleves å få meldinger som at det er “synd Breivik ikke traff bedre”: “Dette er hat som har ført til at jeg ikke greier eller orker mer å være listetopp for Finnmark Arbeiderparti. Debattklimaet er for tøft”, skrev han i en kronikk i VG.

VG: Til våre falne kamerater

En rekke unge lokalpolitikere fra ulike partier har fortalt i NRK at det kan koste mye å stille til valg, særlig om det kommer hets fra lokalmiljøet: “Det synes jeg er ekstremt ubehagelig. Det føles farligere når hetsen kommer så tett på”, sier Oda Sofie Pettersen fra Miljøpartiet De Grønne.

NRK: Disse politikerne nekter å la seg knekke av hets

I en utredning fra Kommunal- og distriktsdepartementet om lokalpolitikeres arbeidsvilkår i 2022 kom det fram at mange unngår debatter og vurderer å trekke seg fra politiske verv. Det ser altså ut til at trusler, hatefulle ytringer og plagsomme henvendelser fører til en betydelig grad av selvsensur. Og jo større omfanget er, desto mer alvorlige virker konsekvensene å bli. Hets ser ut til å ha størst konsekvenser for kvinner og unge voksne, ifølge undersøkelsen om lokalpolitikernes arbeidsvilkår. Dersom disse gruppene deltar mindre i den lokale offentligheten eller vurderer å trekke seg fra politikken, fører det til at viktige stemmer blir borte og ulike synspunkter kan bli dårligere representert. Dette blir igjen et demokratisk problem.

Lokaldemokati og lokalpolitikeres arbeidsvilkår (2022)

Også Medietilsynets undersøkelse fra 2021 om hets og sjikane i nettdebatten dokumenterer at hets på nett påvirker folks opplevde frihet til å ytre seg: Fem prosent av befolkningen svarer at de er blitt hetset i diskusjoner/debatter. Blant dem har fire av ti blitt mer forsiktige med å si sin mening på nett. To av ti av de som svarte at de hadde blitt hetset, hadde sluttet helt å delta i debatter.

Kritisk medieforståelse i befolkningen (2021)

Sjikane rammer skjevt

I år har Gjensidigestiftelsen og Nordic Safe Cities analysert over 10 millioner kommentarer fra Facebook-sidene til norske politikere, medier, offentlige personer og debattsider. Kartleggingen viste at hets og sjikane i den offentlige debatten rammer ulikt, og at kvinner og muslimer er særlig utsatt.

Angrep og hat i den offentlige debatten på Facebook (2023)

Hvis noen grupper blir borte eller mindre synlige i debatten og i lokalpolitikken, forsterkes en skjevhet som allerede finnes i den offentlige debatten. I dag er nemlig velgere på ytterkantene mest aktive i norsk nettdebatt. Dette ble beskrevet i Ytringsfrihetskommisjonens rapport da den kom i fjor. De mest aktive framstår også som mer polarisert enn befolkningen generelt i ulike verdispørsmål.

En åpen og opplyst offentlig samtale — Ytringsfrihetskommisjonens utredning

I motsatt ende finnes en stor og taus majoritet: 58 prosent gir aldri uttrykk for sine meninger om samfunn og politikk på internett eller i sosiale medier, ifølge Fritt Ords overvåkning av ytringsfrihetens vilkår i 2022. 29 prosent gjør det sjelden. Altså er Norge trolig langt mer preget av meninger på midten enn det debattene i sosiale medier kan gi inntrykk av.

Ytringsfrihet i en ny offentlighet (2022)

Vær ei digital nabokjerring

Akkurat nå forsker Institutt for samfunnsforskning på effekter av innsats for å redusere digital sjikane. Kan vi gjøre noe for å redusere sjikane i sosiale medier? En sentral hypotese er at det å ta avstand fra sjikane er særlig effektivt dersom det kommer fra en politisk motstander. Om det viser seg å stemme, vet du hva du kan gjøre: Si ifra når noen går over streken. Vær «ei digital nabokjerring», som en tidligere statsminister formulerte det. Særlig dersom usakligheter, spydigheter og sjikane rammer noen du er uenig med – og tenk over hvordan du selv formulerer deg, før du fyrer av gårde en melding eller et innlegg på nett. Vi kommer langt med god, gammeldags folkeskikk.

For vi kan bedre enn dette:

«Det fleskeberget bare juger. Ikke til å stole på.»

«Du er alt som er galt med verden, feiging!»

Skal neste generasjon orke å bruke sin stemme, må vi skape et rom for debatten som er bedre enn det vi har i dag – og da må barn og unge kunne forvente at vi voksne går foran.  

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet